Brønnum

Jeg bare MÅ ut i skogen en tur. Jeg pleier å si at jeg hører skogen roper på meg, og jeg føler det virkelig sånn. Jeg skjønte jo at jeg ikke kunne begi meg ut på noe langtur, sause forkjølet som jeg er, men visste det var tråkket opp sti fra Brønnumveien over til Marumveien, så jeg fant ut at jeg skulle gå så langt jeg orket langs denne, for så og snu og gå samme vei tilbake.
Det gir meg en enorm lykkefølelse å komme ut, jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker skogen!

Kan ikke annet enn å si at jeg bor i et vakkert nabolag.

Det at sola skinner sterkt om dagen, gjør at det er helt fantastisk å bevege seg ute, på tross av kulda.

Snøen og kulda danner tykke iskrystaller på trærne. Det er bare så umåtelig vakkert!

Allèen er et favorittmotiv. Vakker i alle sesonger.

Jeg så en masse rådyrspor på kryss og tvers oppe ved lavvoen (som ikke er der lengre :)). Og ved nærmere øyesyn, fant jeg både flere liggeplasser og steder hvor det så ut som de hadde prøvd å få tak i mat. Så tydelig at det var skjøvet bort snø for å komme til lyngen som igjen var gnaget på.

Solen spiller nydelig med furugrener tunge av snø.

Jeg tråkker litt rundt utenfor stien, i håp om å få øye på noen av rådyra. De var nok ikke langt unna, men de er flinke til å gli i ett med omgivelsene uten å bevege seg. Mye mulig de observerte meg, men jeg så ikke noe til noen av dem i dag. Møter ofte på rådyr i skogen her, men det er sjelden jeg får til å ta skikkelige bilder av dem dessverre. De er som regel langt avgårde før jeg får siktet inn kameraet.

Skiløpere nyter godt av flotte oppkjørte løyper.

Vakre trær langs stien.

Brønnumveien.

En vakker, berikende om enn kort tur :)