Jeg spente på meg skia rett utenfor porten, krysset Brønnumveien og rett ut på jordet. Her var det flotte oppkjørte løyper å følge fra første sekund.
Flotte iskrystaller dekker trær og busker.
Og med en strålende stor sol, glemmer jeg fort at det er 10-12 kuldegrader.
Jeg må stadig stoppe opp og ta bilder, det er så vakkert overalt.
Rett rundt her kom første store utfordring. Jeg som ikke har stått på langrennski på bortimot 10 år og med min dårlige skulder skulle nedover en bakke. Ja det måtte jo bare stå til! Jeg så meg godt rundt det var heldigvis ikke noen å se i nærmeste nærhet, så satte jeg utfor, det gikk bra helt til jeg var i bunn av bakken faktisk, da begynte jeg å bekymre meg for en dump og dermed var det rett på baken.
Fint sted og dette da :))) Skulle jo stoppe her å ta bilde i alle fall!
Tidvis kjenner jeg at sola nesten varmer, det er virkelig nydelig. Neste sekund blir jeg oppmerksom på at jeg blir rimelig kald på fingrene når jeg driver og tar av vottene for å ta bilder hele tiden og jeg kjenner at kinna er stive av kulde, men det gjør ingenting. Det er så flott ute!
Det er veldig fint med alle de oppkjørte løypene på kryss og tvers jordene her, i Brønnum, Marum, Jåberg og omegn, men jeg savner fort å gå inne i skogen jeg da, så da blir det å tråkke litt løyper selv i tillegg. Så når jeg kom ut ved Marumveien, da gikk ferden min opp i skogen på en sti som går parallelt med golfbanen. Her fikk jeg føle på skogens ro :)
Nyter landskapet.
Baner meg vei gjennom den vakre skogen.
Dyrespor er det masse av.
Nabolaget vårt.
Nesten hjemme! Ser huset vårt langt der fremme :)
Det spørs om ikke jeg må investere i nytt langrennsutstyr i år for dette fristet til gjentagelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar